NING on the Beach
En
stedsspesifikk konsertinstallasjon bygget på operaen
«Einstein on the beach» av Phillip Glass (og Robert
Wilson), og romanen «On the beach» av Nevil Shute.
Av og med NING.
SLAPP HELT AV.
ENDEN ER NÆR.
NING GJØR OPERA PÅ STRANDA.
Musikkperformanceensemblet NING gjør sin versjon av en av
etterkrigstidens største operasuksesser: EINSTEIN ON THE BEACH
(1976). Stykket er opprinnelig en monumental audio-visuell opplevelse -
med Philip Glass´ suggererende og messende loop-musikk til Robert
Wilsons gigantiske teatertablåer - som helhet en fri assosiativ
tilnærming til Albert Einsteins liv og virke; de konsekvenser
hans arbeid har fått for verden.
Tittelen på operaen er en referanse til romanen «On the
beach» (1957) av Nevil Shute (på norsk «Den siste
bredd»):
"Tredje verdenskrig er over og alt liv på den nordlige halvkule
er utslettet. De siste levende mennesker er på flukt fra en
radioaktiv sky som stadig rykker lengre sør... mot den siste
bredd."
NING går løs på operatradisjonen, Albert Einstein og
On the Beach med en stedspesifikke versjon. Tematikken er ikke mindre
interessant i dag; vitenskapen gir oss stadig nye moralske utfordringer
parallelt med nye muligheter. Forskere forteller oss at atomtrusselen
ikke har blitt mindre siden 60-tallet - kanskje snarere tvert i
mot - og et jordskjelv i Japan setter igjen frykten for det radioaktive øverst på dagsordenen.
Samtidig er det i lys av marmorkollossen i Bjørvika all
grunn til å diskutere ressursbruk og størrelse i kunsten:
Må en opera være stor for å bli stor?
NING velger å gjøre en på alle måter liten
opera; en mellomting mellom konsert og installasjon - en åpen
situasjon som varer noen timer, der musikk, tekst og aktører er
tilgjengelige, vekslende mellom roller som musikere, opplesere og
samtalepartnere. Vi har med fluktstoler, lydanlegg og instrumenter, og
slår oss ned på operastranda. Philip Glass´
minimalistiske evighetsmusikk og atomproblematikken er tilstede, det
samme er det sentrale spørsmålet i Nevil Shutes roman: Hva
bruker du ditt liv til når du vet det bare er måneder -
eller uker - igjen? Det beste er kanskje å ha utsikt til hav og
horisont; å vente på stranda...
Første work-in-progress-versjon ble vist i vannkanten på Den Norske
Opera i Oslo i september 2009. Ny work-in-progress sommeren 2010.
Premiére 19. juni 2011.
Foto: NING.
